Bare privat eller bare kommunalt?

Sommerens debatt om regjeringens behandling av de private barnehagene angår også oss i Asker og Bærum. Det er en diskusjon som har dimensjoner langt ut over hvilke begrensninger det skal ligge på utbytte fra de private barnehagene. Spørsmålet er: Hvordan skal vi videreutvikle våre velferdssamfunn?

 

I Bærum er det 34 kommunale og 70 private barnehager. I Asker kommune er det 21 kommunale og 40 private barnehager.  Familiebarnehagene kommer i tillegg. De private barnehagene utgjør en viktig del av våre kommuners samlede barnehagetilbud. Jeg mener de fortjener en stor takk for at de har bidratt til å nå målet om at alle barn skal ha et barnehagetilbud.

 

Mangfold skaper utvikling og valgfrihet. Når barnehagene har ulik eierform og litt forskjellig pedagogisk profil, kan de lære av hverandre og vi som foreldre kan finne et tilbud som passer våre barn og vår familie.

 

Selv om Asker og Bærum er Høyrestyrt og har vært det gjennom lang tid, betyr ikke det at private løsninger alltid foretrekkes. De fleste skolene og de fleste sykehjemmene er kommunale.  Mens vi innen rehabilitering ser ett større mangfold.

 

Denne pragmatismen mener jeg har fremtiden for seg. Det avgjørende er ikke om tjenesten produseres av kommunen, private eller frivillige organisasjoner, men at innbyggerne får det beste tilbudet. Det skal være et offentlig ansvar å sikre finansiering av velferdstilbudene, og det er et offentlig ansvar å sikre kvaliteten. Noen tror at Høyrefolk helst ser at resultatet blir et privat sykehjem eller en privat barnehage. Det er feil. Vårt mål er best mulig kvalitet. Da er det like naturlig at resultatet kan bli kommunalt som privat.

 

Etter et bredt politisk forlik ble de private barnehagene invitert til dugnad. Nå er målet om full barnehagedekning nådd med god hjelp fra både private aktører og frivillige organisasjoner. Når Ap og SV nå endrer spillereglene og vil konfiskere verdier i private barnehager, skaper det selvsagt svært sterke reaksjoner. Barnehageeierne blir usikre på fremtiden og mange foreldre frykter at deres gode barnehagetilbud vil forsvinne. De rødgrønne slår i bordet og sier at de vil stoppe barnehagebaronene, og glemmer at det i stor grad er kvinnelige gründere som står bak tilbudene – mange av dem har jobbet i en kommunal barnehage med en drøm om å starte sin egen.

 

Jeg mener modellen med offentlig og privat samarbeid bør danne mønster for hvordan vi kan løse nye store velferdsoppgaver. Modellen er nå truet av at Ap og SV har hoppet ned i en ideologisk skyttergrav. Derfra argumenteres det dogmatisk for offentlige løsninger – ikke fordi de nødvendigvis er de beste, men fordi de er offentlige.

 

Vi ser den samme dogmatismen på andre områder. Vi har god erfaring for at offentlig-privat samarbeid egner seg som modell for utbygging av veier. Høyre har lenge ivret for at E 18 skal kunne bygges som et OPS-prosjekt. Med en slik organisering kunne private sette i gang, og erfaring tilsier at vi ville fått veien på halve tiden. De rødgrønne sier blankt nei. De vil vente på staten. Imens sitter vi andre og venter i en stadig lengre kø.

 

På Godthaab og andre private rehabiliteringsinstitusjon i Asker og Bærum har de også merket den rødgrønne dogmatismen. Fremfor å bruke alle gode krefter for å gi syke eller skadde en kortere vei tilbake til samfunn og arbeid, motarbeides disse institusjonene. Ikke fordi de gir dårlige tilbud, men fordi de er private.
 

Like før sommeren fikk vi et nytt eksempel. Private selskaper og boligbyggelag skal nå nektes tilskudd fra Husbanken til bygging av omsorgsboliger og sykehjem. Rødekors skal fortsatt kunne ha ansvar for et byggeprosjekt, men ikke boligbyggelaget. Snakk om dogmatisme.

 

Hvordan vi skal videreutvikle velferdssamfunnet blir et viktig spørsmål i lokalvalget neste år. Da vil jeg slå et slag for pragmatisme og samarbeid. Fremtiden er verken bare privat eller bare kommunal

Legg til kommentar


Sikkerhetskode
Vis ny kode

Fotograf: André Clemetsen