1 av 2 bor i en Høyre-styrt kommune?
Torsdag satt jeg i Palace of Culture and Science i Warszawa med tårer i øynene og hørte Lech Walesa tale om hvordan han brakte frihet og demokrati til Polen. ”Vi ble gitt et system vi aldri aksepterte”, sa Walesa. Kampen startet på skipsverftene i Gdansk. Vi visste at arbeidsplassene neppe ville overleve i møte med et fritt marked, men ”arbeiderne ville ha frihet”, sa han.
Jeg lever godt med at Cubas ambassadør kaller meg et innsekt og en bananpolitiker. Langt verre er det at han åpenbart må mene at demokrati og menneskerettighetsforkjempere på Cuba egentlig burde vært skutt. I et brev til meg skriver Ambassadør Rogerio Santana: ”Disse menneskene fortjener minst fengsel. Deres quislinger led en verre skjebne (gratulerer til norske patrioter som ga dem som fortjent.)”
Trond Giske er kjent for å like det gode liv. Nå tar han seg fem dager på Cuba med lett program uten et eneste møte med ofrene for undertrykkelsen. Fortsatt sitter minst 220 dissidenter i fengsel på Cuba, mange av dem journalister. Trond Giske skal i følge det offisielle programmet på ballett og ha en rekke uformelle lunsjer og middager.
Like før Jul ble den kinesisk professoren Wo Weihan henrettet med et hodeskudd. EU kom med en kraftig fordømmelse av Kina. Den rødgrønne regjeringen valgte taushet. Jonas Gahr Støre bør skamme seg. Er det frykten for å miste noen kommersielle kontrakter, eller er det SV sin manglende vilje til å stå opp mot de siste kommuniststatene som er den egentlige grunnen til at de rødgrønne holder seg for øynene når Kina bryter menneskerettighetene?
I Norge tar vi frihet og demokrati for gitt. På Cuba fengsles og trakasseres fortsatt mennesker fordi de kjemper for de samme rettighetene. Jeg er invitert inn i Václav Havel sin internasjonale Cuba-komité, International Committee for Democracy in Cuba. Det er en stor ære, og jeg ser frem til å arbeide både nasjonalt og internasjonalt for at det cubanske folk skal oppnå frihet og demokrati.
http://www.icdcprague.org/