Det er oppsiktsvekkende at regjeringen, som har råd til det aller meste, ikke tar seg råd til en kraftfull satsing på forskning, høyere utdanning og kompetanseheving for lærerne. Statsbudsjettet prioriterer små tiltak som er hyggelige på kort sikt, men ikke langsiktig satsing på kunnskap og konkurransekraft.
Forskning nedprioriteres også i årets budsjett. Realveksten til forskning er på 2,2 prosent, mens veksten i statsbudsjettet er på 2,4 prosent. Dette kommer på toppen av flere år preget av nullvekst. Regjeringens manglende vilje til å satse på forskning er alvorlig og urovekkende for landets konkurransekraft. I fjorårets budsjett svekket regjeringen forutsigbarheten i forskningen ved å avvikle Forskningsfondet og fjerne gaveforsterkningsordningen. Dette advarte Høyre mot.
Større ambisjoner
Det er ingen tegn i årets budsjett til at regjeringen vil ta grep for å styrke den private forskningsinnsatsen, til tross for at det er her Norge skiller seg ut negativt i forhold til våre konkurrenter. Verken petroleumsforskning eller andre tiltak for økt utvinning prioriteres, og heller ikke de reelle bevilgningene til forskning innen fornybar energi økes. Det er trist at regjeringen gjennom flere år ikke har klart å omsette planer og visjoner til konkrete satsinger i budsjettene. Høyre har større ambisjoner for Norge som forskningsnasjon enn regjeringen, og har i sine alternative budsjett prioritert økte bevilgninger på dette feltet.
Kritikk fra forskningsmiljøer
Flere sentrale forskningsmiljøer reagerer også negativt på budsjettfremlegget fra de rødgrønne. Unio-leder Anders Folkestad viser til at regjeringens forslag til vekst i universitets- og høyskolesektoren er knyttet til allerede igangsatte tiltak, og at sektoren derfor ikke vil oppleve noe økt handlingsrom. Forskerforbundet viser til at forskningens andel av statsbudsjettet ikke er økt reelt. Neste år vil den utgjøre 3,71 prosent av det totale statsbudsjettet, noe som er like mye som i 2006. Bjarne Hodne, leder i Forskerforbundet, uttaler i dag at løftene i regjeringens politiske plattform skulle legge et grunnlag for større verdiskaping, men i stedet legger regjeringen seg på en forskningsmessig sparelinje som om vi var i samme krise som EU-landene. Universitetsrektor Sigurd Grønmo ved Universitetet i Bergen mener handlingsrommet til universitetene også neste år vil være lite, med små muligheter for nye satsinger på kunnskap og kompetanse, mens kollega Ole Petter Olsen ved Universitetet i Oslo er misfornøyd med at ønsket om et krafttak for forskning ikke materialiserer seg i 2013-budsjettet. Forskningsrådets leder Arvid Hallén konstaterer at Forskningsrådet for tredje år på rad ikke får en realøkning i sine bevilgninger.
Verdensledende forskningsmiljøer
Når det gjelder høyere utdanning og situasjonen for studentene innebærer statsbudsjettet status quo. Det er skuffende at regjeringen ikke evner å bruke det økte handlingsrommet til å satse mer på høyere utdanning. For å bygge Norges konkurransekraft og sikre velferden er det helt avgjørende å satse på fremtidig verdiskaping. Universitets- og høgskolesektoren har redusert handlingsrom på grunn av et økende antall studenter. Når bevilgningene til sektoren ikke øker i takt med studenttallsveksten skaper dette utfordringer med å tilby studentene et utdanningstilbud av høy kvalitet. Derfor har Høyre tidligere foreslått å øke basisbevilgningene til statlige universitet og høgskoler, og etterlyst en satsing på de private høyskolene. Høyres ambisjon er at vi skal ha verdensledende universitets- og forskningsmiljøer i Norge. Da må vi satse langt mer på denne sektoren enn det regjeringen gjør.
Etterlyser kompetanseløft
Regjeringen svikter dagens lærere og elever. Uten et solid kompetanseløft for dagens lærere blir det vanskelig å øke elevenes læringsutbytte og utjevne sosiale forskjeller i skolen. Det er en uforståelig prioritering når bevilgningene til etter- og videreutdanning av lærere i praksis har ligget flatt under dagens regjering. Regjeringens «satsing» på lærerne er slett ingen satsing, men innebærer at det store flertallet lærere må belage seg på å vente i årevis før turen vil komme til dem. I stedet for å bygge ut et tilbud om kompetanseheving som kan komme alle lærere og elever til gode, velger regjeringen å prioritere et tiltak som vil omfatte et lite mindretall av dagens elever og har heller ingen garanti for at det finnes kvalifiserte søkere.